Kontakt Oss
Her Finner Du Oss
Recommend us on TripAdvisor

Femundløpet 2012



Beretningen om Femundløpet 2012

Nytt kjøreskjema fra Tana til Røros. 1 ekstra overnatting i Rovaniemi hos svigers. De 2 tradisjonelle nettene i Dala hos Kjellqvists med innlagt trening på Storsjön. Ny slede. En ny hund. Nye hviletidsbestemmelser og nytt tidsskjema for løpet.

Vi ankom onsdag 1.februar. Registrerte oss, shoppa litt og installerte oss i huset bortenfor Galåen, med utsikt over Røros, og ingen andre hundespann å se, og gode muligheter for løsdrift av hundene. Etter hvert kom handlerne Åshild og Elisabeth og gledespikene Inkeri og Ida. Torsdagen gikk med til avslapping; overvar bl.a. starten på F600 på web-tv.

Fredag 3. februar: kjørermøte kl.09.00. Lunsj til mennesker og hunder. Innkjøring på klargjøringsområdet før kl. 13.00. Pakke og klargjøre sleden. Middag. Klar til start. Vi forlater bilen 6 minutt før start og kjører gjennom sentrumsgatene opp til startseilet på Malmplassen. Jeg er ikke nervøs. Litt for avslappa, for jeg stiller meg ved siden av sleden, og hundene starter av gårde uten meg. 2 kamikazearrangører får kasta seg på sleden og vi starter ut, med litt høyere puls. Taktikk som vi ikke har prøvd før: streng fartskontroll på 1.leg. Aldri over 16 km/h. Dette vil betale seg senere i løpet. Vi planlegger å kjøre med lite hvile. 2 t i Tufsingdalen og så 200 km i ett til Tynset. Vi har en kuldegrense på -20, og i Tufsingdalen er det -24. Vi tar 3 timer der og suser videre. Spannet ser godt ut, alle vil fremover og jeg har skutermatta nede helt til Drevsjø. Her er det -28 og vi bestemmer oss for en vannings/middagspause.

Etter 1 t og 15 minutt starter vi ut, uten yngstemann Rock, som var litt for støl. Over til Søvollen går hundene meget bra. Vi plukker spann etter spann, bare Juha Hokka fra Rovaniemi plukker oss. Spesielt hyggelig er det å passere Marit Beate Kasin som har slått oss de 2 siste årene, tenker i mitt stille sinn at du kommer vel sterkt på slutten som vanlig, men ho må dessverre bryte på Søvollen. Ned mot Søvollen ser jeg at Cuvier sliter. Bestemmer meg for å vanne på Søvollen. Cuvier vil ikke ha, og blir satt igjen.

Ut fra Søvollen, bare 6 mil igjen av vårt 200 kilometersdrag, men nå går d sakte. Jeg er tålmodig og vet at farta vil øke når vi kommer ned fra fjellet og inn i den spennende dalen. Det stemmer og vi kommer oss greit inn til Tynset for vår obligatoriske hvil.

Dag Broch nr. 6, står d på veggen. Folk driver å gratulerer meg i hytt å pine. Jeg sier til alle at jeg har kun ett mål, og det er å komme meg til mål. Vet at siste etappe kan bli tung. Og som fryktet må hovedleder Junior ut. Håndleddet ble ikke bra etter 3 runder massasje på sjekkpunktet. 5 –spann. Som i forfjor. Ut fra Tynset skremmer vi opp 2 elg og spannet skyter fart. Jeg gliser. Over til Tolga kjører vi bra, også opp bakkene fra Tolga, men så begynner lille Frøken å syke ut. Stopper å sjekker henne for skader, men d sitter mellom øra hennes. Og nå går d svært sakte, med 4 hunder som drar og Frøken som bare er med, må jeg springe, sparke, stake og gå i alt som ikke er utforkjøringer.

Ser på gpsen at vi har 7 mil til mål og blir overveldet av en haug med negative tanker. Hva om jeg får hund i sleden? Hva om jeg får 3 hunder i sleden? Skjerp deg, Dag! Tenk positivt! Se så fint været er! Alle hundene tar all snacking! Fokuser på neste sving. Neste motbakke. Når terrenget skifter karakter vil hundene gå bedre.

Vi kommer oss forsåvidt greit til mål. Legger Frøken i sleden når jeg tror det bare er utforkjøringer til mål, men hei, der svinger løypa opp på fjellet igjen. Bratt som fy for 4 hunder og tung slede. Jeg går foran og drar. Sykt sliten. Robert Sørlie drar oss i gang i bratta og vi cruiser inn bak hans vinnerspann akkurat innafor topp 10. Det er vi meget fornøyd med.

© 2017 design og web levert av
www.design2web.no